Rakrygget, sjøsyk og blid

Alle som undrer seg over hvilken musikk superhelter spiller over stereoanlegget mens de forbereder å servere verdens viktigste muffins til kjæresten sin, (seriøst, denne episoden har viktige muffins) vil få sin merkelig spesifikke nysgjerrighet tilfredsstilt i sesongåpneren av «Arrow». Sørafrikanske St. Lucia lyder kanskje mjuk og pusete i anslaget, men under de myke lydteppene lusker den typen boblerytme som får noen og enhver til å rette seg opp i ryggen. En god helgestart til fredagen etter at hverdagens åk har tynget dine skuldre, altså. Bonusinformasjon for alle som er en million år gamle og husker hvordan det var å eie cd-er: Dette høres ut som den tapte låta fra «The Beach»-soundtracket

Arrow
Fredag 22. januar kl. 22.55 på TV 2 Zebra

Å jemini, Luther er tilbake. Det føles alltid som et lite mirakel at toppnavn som Idris Elba, Benedict Cumberbatch og Martin Freeman ennå tar seg tid til å spille inn en og annen episode av BBC-seriene som hjalp dem opp på stjernehimmelen i utgangspunktet. De kunne jo valgt å sende et takkekort. Uansett. Det er en liten 70-tallsbonanza på gang i den første av kveldens dobbeltepisode-maraton. I front finner vi kulhetskongen Bryan Ferry, med en orgie i orientalisme som henter tittelen sin fra det man utifra sannhetstårnet Wikipedia kan tolke som en helt ok Bogart-film. Litt kleint at det hele starter med lyden av en gong, og at de fiolinene har sett bedre tider, men alt tilgis når man hører oktavbassingen og tekstlinjer som «tappin' out telexes to Tupelo».

Luther
Fredag 22. januar kl. 22.25 på NRK1

Når «CSI» byr på putekrig (tydeligvis det mest kinky programskaperne klarte å se for seg) er soundtracket en låt fra den britiske stjerneprodusenten Mark Ronson. Sjøsyk, uten den tilhørende kvalmen. Leken vokal fra Q-Tip og MNDR, mens trommerytmen i versene er skrapjern slengt inn i en vaskemaskin og synthlydene er klemt like tynne som i et Casio-keyboard med dårlig batteri. Høres det ruskete ut? Slapp av. Med Ronson bak spakene blir resultatet som om lo-fi-berlinerne fra Stereo Total skulle gått full pop med glad-låta «Beautycase» (som også anbefales). 

CSI
Torsdag 21. januar kl. 23.30 på TVNorge

To buldrebasser klasker sammen i skjønt tospann for å skape noe som er både buldrende, basstungt og like subtilt som en russefløyte. Hver for seg lager både Dizzee Rascal og Armand Van Helden gjerne mer intrikate saker, men her gjør de i stedet sitt beste for å mestre den sanne kunsten det er å skape noe som er stort og dumt uten at det samtidig blir tomt. Litt som tanken bak denne «James Bond møter britisk arbeiderklasseungdom»-filmen, hvor låta dukker opp i en biljaktscene.

Kingsman
Tilgjengelig i RiksTVs filmleie

Da Peaches, eller Merrill Nisker som hun egentlig heter, slo gjennom på starten av 2000-tallet med låter som «Fuck The Pain Away» og «Set It Off», var hun nærmest et romvesen i musikkindustrien. En uforutsigbar miks av elektro, punk, pop, trashy mote og feminisme, alltid med glimt i øyet. Det er ikke få artister hun har inspirert  – de av fjærene til Lady Gaga som ikke er lånt fra Madonna eller Grace Jones, ble nappet herfra. Nisker er en tidligere musikklærer fra Canada som plutselig bare var der, alene på scenen med hjemmesnekrede Berlin-beats og hyperseksualiserte tekster som utfordret enhver tenkelig kjønnsrolle, som gjorde duetter med Iggy Pop og hadde et så avslappet forhold til bikinilinjer at Sony valgte å først gi henne platekontrakt og deretter angre seg. Tekstene var for røffe for radio, videoene for vågale for MTV. Det er heller i filmer og serier med mer liberale holdninger til fy-ord hun har fått skinne, som i sekundene hun tonsetter «å så fin nabojenta har blitt»-fjeset til Jason Biggs her.

American Pie: Reunion
Lørdag 23. januar kl. 21.00 på NRK3

Apropos Peaches og inspirasjon. Mange er kanskje ikke klar over at hun og M.I.A. bodde sammen i England en gang mellom 2000 og 2001, og at det var Peaches som inspirerte M.I.A. til å programmere sine egne beats på en Roland MC-505 (som er en boks med lyd i). Noen år senere var hun den kuleste dama innen musikkindustrien siden... vel... Peaches? Jepp. Hvor er M.I.A. i dag? Tydeligvis i åpningsscena til denne komedien om identitetstyveri. Antagelig i et musikkstudio. Og i selvsagt i våre hjerter.

Identity Thief
Torsdag 21. januar kl. 22.30 på Viasat 4

Det ble nylig kjent at de seks staselige skuespillerne som spilte sjelevennene i «Friends» skal samles en siste gang for å hedre TV-regissør James Burrows, rett og slett fordi han har regissert usannsynlige 1 000 episoder av ymse situasjonskomedier, blant dem «Friends». Dermed passer det perfekt at den aller siste episoden av 90-tallsklassikeren (som riktignok varte til 2004) vises på FEM førstkommende tirsdag, slik at man kan friske opp minnet om hvordan det sto til med gjengen da vi sist så dem. Over den aller, aller, aller siste scenen (spoiler: kaffe er involvert) spilles denne instrumentale gitarlåta av Jefferson Airplane. Forøvrig ble den beskrevet av en piratopplaster på YouTube som å være det som ville skje «if butterflies could play guitar».

Friends
Tirsdag kl. 19.25 på FEM